Når Zion var unnagjort bar det av sted til Bryce National Park gjennom et delvis severdig vei og videre gjennom hjørnet av Dixie National Forrest. Selv om vi var helt i enden av Grand Canyon, (Las Vegas), valgte vi å droppe den. Den er for tidkrevende, som kjent gigantisk lang, (60? mil), og lange avstander til høydepunktene. Derfor Bryce, som går for å være den mest spennende hva naturformasjoner og erupsjoner angår. Med begrenset tid tilgjengelig så er Bryce glimrende i og med at den er meget godt konsentrert. Og man blir lyrisk av mindre når man kommer frem til kanten og ser utover. Her er det bare å ta frem tomme brikker og fulle batterier og fyre løs.
En oversikt over Bryce Canyon bassenget, (Great Basin), fra Bryce Point. Det ligger flere slike bassenger etter hverandre, etter som man stiger i terrenget opp til nesten 2800meter. Dette er allikevel det mest spektakulære etter min mening.
Med litt zooming kan man se mer detaljer av Bryce Point bassenget som er det mest spektakulære.
El Grotto er naturens eget verk og et imponerende skue.
Her har mester’n eller hvem det nå enn er, jobbet godt.
Litt av det hele sett i profil.
Det var ikke planen å gå ned i bunnen, men det var uimotståelig. Det var så fascinerende at det ble en tur til i grisotta dagen etter. Et klokt valg, da vi nesten var alene og det ikke lenger kokte over av turister. Et velkjent problem i USA, samme hvor man er.
Uansett, her var det bare å ta frem nærlinse og Fisheye. Noen av klippe åpningene var så trange at det knapt kom lys på filmen.
Det blir mye å beundre..
..og når man får summet seg er det bare å trykke på utløseren.
Ingen tvil om at den skarpe rødfargen i sandsteinene er mye av essensen.
Man bare går og nyter hver meter.
Man blir til slutt så salig at man tror det er veien opp til kirken man ser.
En solid tigger fugl av arten Ravn. Ikke spesielt vanskelig å fotografere da den bare stod og ventet på å bli foret av naive turister.
Og et ekorn på tur etter sin frokost.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar